1. Kina er et av verdens største land med et landareal på 9 597 960 kvadratkilometer og er det mest befolkede landet i verden, med et befolkningstall på 13 129 790 000 innbyggere. De er en av verdens eldste folkeslag og har en dyp og gammel kultur, noe kineserne er veldig stolte av. Kina er også en av tungvekterne når det kommer til verdenshandelen, de har billig og mye arbeidskraft, samt høy arbeidsløshet.
Kina har også siden 1947 blitt styrt av kommunistpartiet med Mao som den første kommunistlederen, og det har vært en ettpartistat siden dette skjedde. Dette har også ført til liten respekt for menneskerettigheter, som best blir illustrert av massakren på Den Himmelske Fredsplass der studenter ble slaktet ned av panservogner og soldater. Korrupsjon er også et av landets største problemer, og hundrevis av mennesker dømmes til døden for økonomiske forbrytelser hvert år. Og kommunistpartiet kjører også en streng politikk når det kommer til befolkning, hver familie får kun ha ett barn.

2. Som nevnt i oppgave 1, så er Kina en ettpartistat, og de er styrt av kommunistpartiet der presidenten egentlig sitter på all den reelle makten. Men etter 1980-tallet har det ikke vært mulig å gi et enkelt svar av Kinas politiske system. Regjeringen er enda streng når det kommer til ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og til internett og andre kommunikasjonsportaler rettet mot vesten. Men Kina er derimot mye mer åpent enn de var bare i 1970-årene. En av de groveste bruddene Kina kanskje har hatt mot menneskerettighetene var massakren på Den Himmelske Fredsplass.


3. Det er flere hundre forskjellig etniske befolkningsgrupper i Kina, den som er mest representerte er Hán-kineserne. De er tallmessig helt overlegne. Flere etniske grupper har gjennom århundrene blitt assimilert eller sporløst forsvunnet. Det har også blitt drevet ”sinisering” og flere etniske grupper har blitt til Hán-kinesere. Det er ingen spesielle etniske minoriteter som blir sett ned på eller som utmerker seg veldig, men det er selvfølgelig en rekke med minoriteter. Man kan også kanskje se som Tibet som en minoritet, og det er noe Kina har fått mye kritikk for, altså behandlingen av Tibet


4. Medias rolle i Kina har alltid vært å formidle regjeringens budskap. I 2005 ble hele 79 aviser og 168 millioner publikasjoner stemplet som ulovlige. Vanligvis så er media et middel for å forbedre tilstandene til folket, men pga denne sterke begrensningen så har det blitt umulig å diskutere sosiale spørsmål. Men i de siste årene har fått økt frihet, noe av hovedgrunnen til dette kan kanskje OL skylden for, ettersom Kina måtte forbedre menneskerettighetene og forholdene for ytringsfrihet. Siden det blir lettere og lettere å ta opp spørsmål og lage debatt nå enn før. Staten eier enda mediene, og de skal kun formidle propaganda for kommunistpartiet, men ordet propaganda blir sett på på en annen måte enn i resten av verden, mer som informasjon, og er derfor akseptert. Men kinesiske journalister prøver derimot å gjøre kinesisk media mer dekkende, ved å skrive utfordrende journalistikk. Sekv in myndighetene ikke lenger påvirker i like direkte grad, folks meninger så prøver de fortsatt å beherske dagsordenen i det offentlige rom


5. Som tidligere nevnt er mediene i Kina statseid. Den mest leste magasinet er Duzhe. På TV-fronten så er det China Central Television, som har hele 16 kanaler som blir støttet av myndighetene. All median i Kina reguleres, og det er 4 instanser som sørger for dette

- ”State Administration of Radio, Film and Television” – som passer på statlig eide bedrifter
- ”Ministry of Industry and Information Technology” – som administerer driften av kommunikasjonsinfrastruktur og tilgangen til internett.
- ”General Administration of Press and Publication” – som administrerer aviser, film industri, nyheter osv.
- ”Ministry of Public Security’s Cyber Police force” – Som driver virksomhet for regulering og etterforskning av internettbedrageri, svindel og pornografi.

Men generelt bruker staten alle mediene til å få ut propaganda til folket, så de er alle med i et nettverk av medier som er sentrale i myndighetenes nyhetsdekning.



6. Det er ikke lett å finne noen spesielle saker om minoritetsgrupper i Kina, men noe som kan ligne veldig er hvordan Kina behandler Tibet, som kan bli sett på som en ”minoritet”. Og i Kina er det veldig liten dekning av denne saken, og det blir informert om lite av det andre land gjør for å demonstrere mot Kina. Hvis man for eksempel søker på ordet Tibet på Google i Kina, så er ordet blokkert. Også da OL-flammen var på vei mot Kina, og demonstranter prøvde å slukke den. Da kuttet Kina bildet tvert av for at folk ikke skulle se noe av dette. Ord som menneskerettigheter og ytringsfrihet er også blokket på populære søkemotorer. Men tilbake til tibetsaken. Tibetanere har fått verdens støtte gjennom media, men i Kina er det annerledes. Kina fokuserer på bidraget de har gjort for å få opp flere millioner mennesker opp fra fattigdommen, men ”glemmer” å dekke bruddene på menneskerettighetene de har brutt, for eksempel 470 henrettelser bare i fjor.

7. Når CNN dekker saken om Tibet, så har de vinklet alle sakene om hvordan Kina ikke vil at Dalai Lama ikke får drive diplomatisk virksomhet, og at han kritiserer Kinas styring i Tibet. De forteller også om hvordan befolkningen i Tibet lider under Kinas styring av landet

8. De Norske mediene er ganske amerikanskrettete, og viser derfor mesteparten av samme synsvinkel som USA. Så samme som de oppgaven over